Historie

BANDYENS HISTORIE

En bandy-lik sport ble spilt i Hellas omtrent når slaget ved Maraton. Det antas at romerne importerte spillet og at det senere fikk benevnelsen «Paganica» som ble spilt med buede køller og en lærball som var fyllt med fjær.

Bandyens historie
Skrevet av Tor Audun Sørensen, tilrettelagt av H.Holter.

Legenden forteller at det i Amerika allerede på Columbus’ tid, var indianere som drev med et bandylignende spill på islagte elver. Kanskje ikke så merkelig når man i Islandske ættesagaer, fra noen hundre år tidligere, finner beskrevet den til tider voldsomme lagsporten «knattleikr». Både vikingene og indianerne løp på isen med en trekølle i hånden i kampen om en hard trekule.

Bildet på toppen av siden viser produksjon av ballen man spiller med, og at ballens ytre har endret seg fra opprinnelsen – fra tau til plast.

Fra England, under Edward III (1042-1066), finner man kronikker som nevner ordet «bandy»; et isspill med køller.

Ordet opprinner sannsynligvis fra Wales og betyr kroket kølle, derav utrykket «krokkjeppen» på norsk.

Indianere og vikinger til tross, mest sannsynlig stammer bandysporten fra hockey, som er verdens eldste lagidrett med aner drøyt 4500 år tilbake i tiden. Trolig ble de beslektede idrettene hockey, skotske shinty og den irske «hurling» også utprøvd på isen vinterstid. Likheten spesielt mellom shinty og bandy er slående.

Kobberstikk fra Holland omkring 1750 og malerier enda hundre år tidligere viser skøyteløpere som utøver et bandylignende spill på isen.

Russland
I Russland, på Peter den I’s tid (1672-1725), ble bandy omtalt som «hockey på skøyter».

Bandysporten ble tidlig en populær vinteridrett for fotballspillere, grunnet alle de islagte sportsplassene i Russland. Fra 1898 kom bandysporten inn i organiserte former.

Bury Fen
Bury Fen fra nord-øst England regnes som opphavsklubben til den moderne bandyen. Den første internasjonale bandykampen ble spilt i 1891 mellom Bury Fen og Dutch one Haarlem, samme året som National Bandy Association ble dannet i England. Men allerede i 1875 ble den første kjente bandykampen spilt mellom to Londonklubber inne i den berømte ishallen, Crystal Palace.

Bury Fen-spilleren C G Tebbutt introduserte bandyen til Sverige i 1894 og velkjente Grev Clarence von Rosen startet den første svenske klubben i Stockholm i 1895. Til Tyskland kom bandysporten i 1895.

Norden
Svenske og danske lag spilte kamper mot hverandre allerede i 1901. I Finland fant organiserte bandykamper sted fra 1908, men sporten ble organisert under Bollforbundet og Finska Bandyförbundet kom først i 1972. Dansk Bandy Union ble dannet i 1909. Samme år så også et slags nordisk Bandyförbund dagens lys.

Norge
Christiania Footballclub bestilte hockeyutstyr fra England og spilte bandy på Frognerkilen rett før århundreskiftet, men sporten døde ut igjen. Under Vinteridrettsuken i 1903 spilte fire svenske lag oppvisningskamper i Kristiania (Oslo). Blant spillerne var den senere svenske kongen, Gustav Adolf den 5., og hans bror prins Wilhelm. Kampene hadde mange tilskuere og en følge av populariteten var at Christiania Hockeyklubb ble dannet samme år.

STIFTELSEN 17. OKTOBER 1920
Bandysporten i Kristiania, den gang benevnt som hockey, var fra 1912-1920 organisert som et «hockey»-utvalg i Norges Fotballforbund, men det hadde lenge vært et ønske blant de aktive lagene om å få dannet et eget forbund. Den 17.oktober 1920 møttes 9 klubber i Kristiania og stiftet Norges Ishockeyforbund (spilte bandy). Klubbene som deltok på stiftelsen var: Drafn, Drammen Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Den første presidenten var Halfdan Ditlev-Simonsen (onkel til Oslos ordfører  (1995–2007) Per Ditlev-Simonsen). Forbundet ble innmeldt i Landsforbundet og offisielt tatt opp på idrettstinget i juli 1921.
Selv om det begynte med 11-manns bandy, spilte man fra 1908-1928 7-manns, men på stor bane. Oslo-laget Ready vant det første NM i 1913 og hele 13 norske mesterskap i 7´er perioden.

Den første internasjonale klubbkampen i Norge ble spilt mellom St. Petersburg EV og Christiania Skøiteklubb i 1907. Russerne vant 12-0. I den første offisielle bandylandskampen møtte Norge svenskene på Frogner Stadion den 6.februar 1927. Sverige vant 3-1.
I 1929 gikk man tilbake til 11-manns bandy og skiftet dessuten navn til Norges Bandyforbund. Dagens Ishockeyforbund ble dannet i 1934.

7-mannsbandy
Den første tiden ble det benyttet 11 spillere på laget, men fra 1908-1928 spilte man 7-mannsbandy, eller hockey som sporten kaltes den gangen. Oslo-laget Ready vant det første NM i 1912 og hele 13 norske mesterskap i «7-manns» perioden. Kun Ski- og Ballklubben Drafn har vunnet mer i norsk bandy. Fra 1924 har bandyaristokraten spilt 28 finaler og vunnet 19 norske mesterskap.

Norges ishockeyforbund
Norges Fotballforbund opprettet i 1911 en komité for hockeysporten, men allerede i 1920 ble Norges Ishockeyforbund dannet av klubber fra Oslo, Drammen, Rjukan og Trondheim. I 1929 skiftet man navn til Norges Bandyforbund og tok opp igjen 11-mannsbandyen. I tredveårene ble det opprettet bandykretser i Telemark(1934), Østfold(1934), Oplandenes(Hamar 7.nov 1937) og Bergen(1938). Fra før hadde man kretsene Oslo(1922), Buskerud(1925) og Akershus(1929).

Publikumsrekord og nazister
13. februar 1940 ble det satt norsk publikumsrekord i en bandylandskamp mot Finland i Oslo. Kampen ble spilt til inntekt for krigsrammede Finland. Den ble sett av 11000 tilskuere i 20 kuldegrader på Bislett.

Under 2. verdenskrig forsøkte nazistene å få kontroll med bandysporten, men NBF «nedla» umiddelbart den formelle virksomheten. Illegale serier og uoffisielle mesterskap blomstret istedet opp i Oslo-området. Det ble spilt på skogsvannene, ofte med flere hundre tilskuere tilstede, noen ganger også tyske soldater. Det var ikke til å unngå at sentrale bandyledere flere ganger satt i lange forhør hos okkupasjonsmakten.

Etterkrigstiden
Bandysporten stod sterkt rustet etter krigen, interessen var på topp og NBF bestod på det meste av 157 klubber med tilsammen 6900 medlemmer (over 17 år?. Det ble opprettet bandykretser i Glåmdal og Trondheim. På Romerike og i Sunnmøre Idrettskrets ble det opprettet egne bandyutvalg. Man fikk bandyklubber i Narvik, Harstad, Tromsø, Alta og Kirkenes. Det ble også avviklet en landsdelskamp mellom Nord-Norge og Nord-Sverige.

OL-52
Under de Olympiske Vinterleker i Oslo i 1952 møttes Norge, Sverige og Finland i en oppvisningsturnering. Norge slo overraskende svenskene 2-1 og tapte 3-2 for Finland. Sverige vant OL-turneringen med seier 4-0 over Finland.

I 1954 møtte Norge for første gang Sovjet (0-8) i en uoffisiell 4-nasjoners turnering i Moskva. I Sovjet ble det den gangen spilt bandy på større baner enn i de nordiske landene.

Dårligere vintre – tilbakegang
Flere dårlige vintre på rad i første halvdel av 50-årene resulterte i kraftig tilbakegang av antall bandyklubber i Norge. Tilbakegangen fortsatte frem til 1970 før klubbantallet stabiliserte seg på dagens nivå.

Fluorball og strekklys
På 50-tallet satset NBF hardt på innføring av strekklys på bandybanene. Norge var først ute med avvikling av kamper i kveldslys. Bandy var ikke lengre bare en helgeaktivitet. Daværende bandypresident,senere æresmedlem Jens B. Raanaas tilskrives også æren for produksjon av fluorballen. Få ante i 1955 hva inntektene fra ballsalget i Norden skulle få av betydning for norsk bandy fremmover. Plastballen kom først inn på markedet i 1966.

Sølv i VM
Norge arrangerte sitt første VM i 1961. Nåværende IOC-medlem, og tidligere landslagsspiller i bandy, Jan Staubo var formann i VM-komiteen.

VM-65 ble arrangert i Sovjet. Norge tok overraskende sølv og tidenes eneste VM-medalje etter 2-2 mot Sverige, 0-4 mot Sovjet og 1-0 over Finland.

Det entusiastiske fremmøte på Fornebo var både stort og uventet da landslaget kom hjem.

NM for juniorer
I 1969 ble det for første gang arrangert NM for gutt og smågutt i Norge. Junior-NM har vært arrangert siden 1962.

Regleverket og IBF
Ved århundreskiftet spilte man bandy etter Berliner Eishockey-Verbandes regler. Etterhvert utviklet det seg et slags nordisk regelverk. I slutten av 1940-årene ble det nedsatt en internasjonal regelkomite i Stockholm, men først da Det Internasjonale Bandyforbundet ble stiftet i 1955 kom sporten virkelig under kontroll. Størst betydning for spillet fikk innføring av vant på langsidene, ny offside-regel og at banen ble merket med halvsirkel om mål (tidl. merket som fotball).

Tretrissen ble allerede i 1905 erstattet av ball.

Først sesongen 57/58 ble det tillatt med innbyttere.

Håndstopping forsvant helt og hjelm ble obligatorisk utstyr sesongen 65/66.

I 1976 ble det påbudt med munnbeskytter for utespillere i Sverige og Norge og hel maske for keepere internasjonalt.

Kunstisbaner
Svenskene fikk verdens første kunstfrosne bandybane i Västerås i 1956. På 60-70 tallet ble det bygd en rekke kunstisbaner i Sverige og på begynnelsen av 80-tallet i Finland. Norge fikk Valle Hovin i 66, men måtte vente 20 år til den neste kunstisbanen var klar i Sarpsborg. Idag finnes 7 kunstisflater for bandy i Norge inkludert vårt riksanlegg i Hamar Olympiahall og bandybanen på Norges Idrettshøgskole.

Olympic Sporthall i Moskva ble bygd til Olympiaden i 1980. Innendørshallen rommer 48.000 tilskuere og har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale bandyen. Flere kunstisbaner er under bygging i Russland, selv om vintrene er av de mest kuldestabile i Europa.

Kazhakstan har lenge hatt medeo-banen opp i fjellene ved Alm-Ata og en innendørshall for bl.a bandy skal være under bygging nede i hovedstaden.

Internasjonalisering
På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet ble det innført VM og Nordisk Mesterskap for gutt -og juniorer.

Europacup og World Cup i Ljusdal for seniorlag.

Mellom VM-år har Sovjet jevnlig arrangert de gedigne Sovetskaya Rossia-turneringene for landslag, som oftest i Sibir og noen ganger fjerne Østen, alltid med titusener på tribunen.

Nye bandynasjoner
Ved hjelp av bl.a Soft-ball utvekslingen begynte bandyen å utvikle seg i USA midt på 70-tallet. Norge møtte amerikanerne for første gang på Valle Hovin 5.nov 1983. Norge vant landskampen 6-1. Bandyverden bestod nå av 5 nasjoner fra 3 verdensdeler.

USA debuterte i VM-sammenheng i Norge i 1985. Byggingen av amerikanernes første kunstisbane (bandy/skøyter) ble påbegynt høsten 1992. USA arrangerer VM Bandy i 1995. Canada ble medlem av IBF i 1984 og debuterte i VM-sammenheng i Helsingfors i 1991 sammen med de nye bandynasjonene Nederland og Ungarn. I Budapest finnes en kunstfrossen bandybane ganske lik Valle Hovin i Oslo og hollenderne arbeider for hel bandyflate i den fremtidige skøytehallen i Nijmegen.

NBF har allerede hatt kontakt med sentrale personer fra Nagano OL-98. Får skøytehallen hel isflate bør Japan kunne bli neste bandynasjon i IBF, ikke minst fordi landet fra før har en bred skøytekultur og flere utendørs kunstfrosne isflater tilknyttet folkeparker. Veien er heller ikke lang fra Japan til bandymetropolen

Chabarovsk i Russland.

Bandy som TV-idrett
For at bandysporten skal kunne bli en olympisk vinteridrett krever IOC-charteret bl.a 25 medlemsnasjoner i IBF. Strategien mot år 2000 bør kanskje være å konsolidere bandyens stilling internasjonalt, samt prioritere å videreutvikle bandysportens egne stor-arrangementer.

Sentralt i denne strategien blir arbeidet for utvikling av bandy som TV-idrett. Et fremtidig gjennombrudd som TV-underholdning vil radikalt kunne endre bandysportens internasjonale status,- kanskje til og med i OL-sammenheng!